I Allahs navn, den mest Barmhjertige, den Nåderike!
Hvis vi kaster et blikk på profeten Muhammads (fred være med ham) eksemplariske liv kommer vi helt åpenbart til å se at fred og barmhjertighet står sentralt i hele hans liv. Uansett omstendighet og situasjon har han alltid vært det beste og et enestående eksempel på fred og nåde, tålmodighet og tilgivelse.
Allahs hellig bok Koranen bevitner: ”Vi har sendt deg som en nådesbevisning til all verden”.[1] Dette verset understreker profetens (fred være med ham) nåde generelt for alle mennesker så vel som for dyr og alle andre skapninger. Abd Allah ibn Amr forteller at profeten, (fred være med ham) sa: ”Den mest Barmhjertige (Gud) viser sin nåde mot de som er barmhjertige mot andre. Vis nåde mot de som er på jorda, da skal Han som er opp i himmelen (Gud) vise nåde mot dere”.[2]
Tvangsflukt
Da profeten (fred være med ham) for første gang fortalte folk i Makka om at Gud var en og at han var Guds profet, fikk han svært kraftig og ubehagelig motstand. Handlingene til Makkas folk mot ham var umoralske og umenneskelige. Han(fred være med ham) ble mobbet og ertet, søppel ble kastet over ham, torner ble plassert på veien når han gikk. Han ble forsøkt drept blant annet ved forgiftet mat, osv. Til tross for denne brutale motstanden og grusomheten, steg antallet på muslimer dag etter dag. Dette var noe Makkas vantro ikke kunne tåle. De vedtok et sosialt og handelsboikott med muslimene. Det var en av de verste periodene for muslimene som de måtte overleve. De gikk uten mat i flere dager. Ofte måtte de spise treblader og gress for å overleve. Profeten (fred være med ham) var forfulgt og de troende ble grovt torturert. Livet i Makka var et mareritt for muslimer. Det var på grunn av disse grusomme omstendigheter at muslimene måtte flykte fra Makka og søke tilflukt i andre byer som Medina. De måtte forlate sine slektninger, hjem og eiendeler bare fordi de trodde på én Gud. Folk i Makka var ikke helt fornøyd selv etter denne tvangsutvandringen. De ba folk i Medina om å utvise muslimene fra deres by. De truet muslimene med krig og maktbruk. På denne måten levde muslimene i en krigssituasjon og var langt unna en fredelig tilværelse i mange år.
Ingen hevn
Profeten Muhammad (fred være med ham) har i hele sitt liv vist nåde og barmhjertighet mot andre. Beretninger om slike tilfeller er så mange at de er vanskelig å velge mellom. Abu Hurairah (måtte Allah være til lags med ham) forteller at en dag ble profeten (fred være med ham) bedt om å be mot sine fiender og vantro. Han (fred være med ham) svarte med dette: ”Jeg er ikke sendt til å forbanne noen men jeg er sendt som nådesbevisning”.[3] Hvem kan glemme den historiske dagen i hans liv da han overtok Makka. En kort beskrivelse av grusomheten muslimene hadde blitt utsatt for i Makka har dere lest i avsnittet over. Ved denne anledningen hadde profeten (fred være med ham) alle muligheter til å ta hevn over de som standhaftig hadde kriget mot muslimene i over 20 år. Han kunne ta et endelig oppgjør med enhver som hadde krenket ham og torturert hans svake og hjelpeløse tilhengere gjennom denne lange perioden. Men fredsprofeten sa: ”Ingen bebreidelser over dere i dag! Gud vil tilgi dere. Han er den største i barmhjertighet”. Og alle i Makka fikk ubetinget amnesti.[4]
Barmhjertighet for alle
Profeten Muhammad (fred være med ham) er barmhjertig og nåderik. Dette gjelder mennesker generelt så vel som dyr, fugl og Guds andre skapninger. Eksempler på profetens barmhjertighet er mange og multidimensjonale. Jeg nøyer meg her med noen få av dem. En dag ledet profeten (fred være med ham) en bønn og resiterte små suraer under bønnen. Da han var ferdig med bønnen sa Abu Saeed Khudri (måtte Allah være til lags med ham) til profeten (fred være med ham) at han aldri hadde sett profeten be så kort. Profeten (fred være med ham) sa: ”Jeg kunne høre under bønnen at noen barn gråt. Det var også noen kvinner med i bønnen, og moren til det gråtende barnet var sikkert en av dem. Jeg forkortet bønnen min slik at hun kunne bli ferdig og passe på barnet sitt”.[5] Profeten var ikke barmhjertig bare mot muslimer, men også mot vantro. Etter regelmissige mishandlinger fra sine fiender sa han ofte: ”Gud! Tilgi min nasjon, de vet ikke sannheten”. En dag gikk profeten (fred være med ham) til Taif, en by ca 120 mil fra Makka, for å invitere folk til islam. Også i den byen ble han møtt med grusomhet. Barn var samlet og bedt om å kaste stein på profeten (fred være med ham). Kroppen hans var såret og det blødde mye. Han beskrev denne dagen som en av de verste og mest sårbare dagene i livet hans.[6] Men da fjellsengelen kom og spurte om å få lov til å slå sammen de store fjellene rundt Taif for å utslette hele byen, sa den nåderike profeten: ”Jeg vil vise tålmodighet mot det de har gjort i håp om at kanskje deres avkom tror på den ene Gud”. Med dette sa engelen: ”Sannelig du er snill og barmhjertig akkurat slik Allah har kalt deg det”.[7] Allahs sendebud (fred være med ham) oppfordret folk på det sterkeste til å sette fri slaver. Han påla sine tilhengere å behandle slavene pent og mildt. De må få samme mat man selv spiser og samme klær man selv bruker. Du kan ikke slå slaven din. På spørsmålet om hvor mange ganger kan en tjener eller slave tilgis, sa profeten (fred være med ham): ”Sytti ganger om dagen”. Ved en annen anledning sa han: ”Erstatning for en som slår sin slave i ansiktet, er at han setter slaven sin fri”.[8] Anas (måtte Allah være til lags med ham) forteller at han tjente profeten (fred være med ham) i omtrent. ti år. Profeten (fred være med ham) sa aldri noe om hvorfor han gjorde noe feil om han hadde gjort noe feil, eller hvorfor han ikke gjorde noe om han hadde glemte å gjøre noe.[9]
Også dyr og fugler nyter barmhjertigheten
Profetens (fred være med ham) barmhjertighet var ikke bare for mennesker, men også for dyr og andre skapninger. Under en reise stoppet profeten (fred være med ham) på et sted. I nærheten hadde en fugl sitt reir. Noen av de medreisende hadde tatt bort egg fra reiret. Fuglen kom og begynte å fly over profetens hode. Profeten (fred være med ham) spurte om hvem som hadde såret fuglen ved å ta bort dens egg. En av følgesvennene sa: ”Jeg har tatt dem”. Profeten ba ham om å legge eggene tilbake.[10] Det er berettet av Abd Allah ibn Abi Bakr (måtte Allah være til lags med ham) at da muslimene dro fra stedet Araj under Makka erobringen, så profeten (fred være med ham) en tispe som ammet sine små valper og virket bekymret for dem. Profeten (fred være med ham) ba en følgesvenn om å stå der og passe på tispen og dens valper slik at ingen i hæren kunne skade dem.[11] En dag så profeten (fred være med ham) en kamel som på grunn av sult og tørste så veldig slank ut. Han (fred være med ham) sa: ”Frykt Gud om disse stumme dyr. Rid på dem bare når de er i stand til det”.[12]
Respektfull og tålmodig
Profetens (fred være med ham) eksemplariske liv har alt det man trenger for et fredlig og tålmodig samfunn. En kristen delegasjon fra Najran kommer til Medina. Profeten (fred være med ham) åpner dører til moskeen sin for dem. Tiden for deres bønn er inne. De avholder sin gudstjeneste i profetens moské. Noen av følgesvennene ønsker å hindre dem fra å be i moskeen, men profeten (fred være med ham) lar dem be.[13] Under den berømte Hudaibiyya-pakten ble profetens (fred være med ham) tålmodighet testet igjen. Partene ble enige om en avtale som virket veldig urimelig for muslimene. Et av punktene var at hvis noen fra Makka skulle komme til Muhammad (fred være med ham) uten lov fra sine verger, måtte de sendes tilbake til Makka med en gang. Men hvis noen gikk fra Medina til Makka så skulle vedkommende beholdes og ikke returneres til Medina. Da denne viktige avtalen skulle skrives ned, godtok profeten (fred være med ham) med stor tålmodighet måten motparten ønsket å skrive den på. Han måtte hviske bort بسم الله الرحمن الرحيم (I Allahs navn, den mest Barmhjertige, alltid Nåderike) fra toppen av dokumentet, og fjerne bort ”Allahs sendebud” fra navnet sitt.[14] En beduin kom til profetens moské og tisset i moskegården. Folk stod opp for å slå ham, men profeten sa: ”la ham gå og hell vann over der han har tisset. Dere må være milde mot andre, ikke strenge”.[15] Barmhjertighet, kjærlighet, tålmodighet og respekt for andre er noen av profetens (fred være med ham) enestående egenskaper som dagens mennesker har mye å lære seg av. I følge George Bernard Shaw kan nåværende menneskelige tragedier overvinnes hvis Muhammad (fred være med ham) skulle bli verdensleder.[16]